Hei. jeg er en ung mann på 29 år..jeg levde et liv som vantro i 27 år...festet drakk og levde et liv uten troen på den allmektige Gud..jeg trodde faktisk jeg skulle dø som en hvilken som helst organisme....og trodde overhodet ikke at jeg en dag skulle stå til ansvar for det livet jeg førte her på jorden..men denne holdningen ble det brått slutt på da jeg fikk oppleve Guds enorme Kraft og Kjærlighet.

Jeg hadde dødsangst i over 3 år..(Panikkangst). Jeg gikk til psykolog 2 ganger i uken..tok medisiner og prøvde så godt jeg kunne å skjule at jeg hadde Angst.. Men dette gikk heller dårlig..ble mye fravær på jobben..var svært syk til tider..ofte til legen og tok EKG..livet var et rent helvete for å si det mildt..måtte se døden i øyne flere ganger per dag..til slutt var jeg fullstendig bundet av angsten..

Så tenkte jeg på min mor..hun hadde hatt den samme plagen i 8 år, men så ble hun mirakuløst helbredet, sa hun..jeg trodde vel egentlig ikke på det, men kunne jo se at hun faktisk hadde blitt 100% frisk...så jeg undret meg over dette..i mange år.. Jeg tenkte ikke så mye over det for jeg bodde langt unna henne og besøkte henne sjelden.

Men nå trengte jeg selv et mirakel...så jeg så måtte kjempe meg igjennom alle fordommer....for de hadde jeg mange av,fordommer mot kristne og mot alt som haddde med de å gjøre..Jeg pleide faktisk å gjøre narr av de og så på dem som svake mennesker..

Men 5 november 2006 dro jeg til Røros..Der hadde Svein-Magne Pedersen møte. Måtte vente leeeenge i kø..masse folk der..så ble det endelig min tur og jeg skulle få forbønn. Svein-Magne la hånden på brystet mitt og jeg kjente en underlig varme i magen...etterpå gikk jeg på hotellrommet og la meg..kjente ingen umidelbar forskjell, men jeg bestemte meg for at jeg aldri mer skulle ta tabletter mot psykiske plager..så jeg sluttet med Sobril og Zoloft.. Jeg var egentlig litt skuffet for jeg trodde jeg skulle bli momentant helbredet som min mor ble.. Men når jeg leste i Guds ord ble jeg gradvis friskere og etter ca 3 mnd var jeg helt frisk. Jeg trengte rett og slett åndelig føde. Så når sannheten om denne verden ble åpenbart ved Guds ord så ble jeg satt fri.

Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.
32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» --Johannes kap 8 vers 31-32.--

Jeg tok imot jesus i mitt hjertet og siden den gangen har jeg fått fred..Guds Fred..

"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet." --Johannes kap 14 vers 27.--

Fikk etterhvert vite hvorfor og hvordan jeg hadde påført meg selv denne lidelsen, men det blir en lengre historie...

Iallefal er det ingen tvil om at Gud finnes og at han er God mot dem som søker ham og gir sitt liv til ham..